SPEKTRALANALYSE
InnledningSpektralanalyse brukes til å vise frekvensinnholdet i - eller spektralinnholdet av - et signal. En viktig anvendelse er detektering av vibrasjoner i maskinlagre. En annen anvendelse er detektering av svingninger i et reguleringssystem. Det fins flere funksjoner eller algoritmer som beregner spektralinnholdet. En mye brukt funksjon er effekttetthetsspekteret - power spectral density (PSD), som er kvadratet av den midlere absoluttverdien av signalets diskrete Fouriertransformerte (DFT):
der f er frekvensen i Hz. f er egentlig en diskret frekvensvariabel, gitt ved
der k er en frekvensindeks: k = 0,..,N-1, der N er antall samples i tidsserien x. Frekvensoppløsningen eller -inkrementet df er
der fs er samplingsfrekvensen [Hz], som er gitt ved
der Ts er samplingsintervallet. PSD (og DFT) gir spektralinformasjon kun for frekvensområdet fra 0 til den såkalte Nyquistfrekvensen fN, som pr. definisjon er halve samplingsfrekvensen:
PSD gir også spektralinformasjon for frekvensområdet over fN, dvs. fra fN til fs, men denne informasjonen er identisk med spektralinformasjonen for frekvensområdet fra 0 til fN, bare at den er speilet. Siden DFT, og dermed PSD, beregnes på basis av et antall samples av signalet x, blir random (tilfeldig) støy i signalet midlet ut, dvs. at virkningen av slik støy på beregningen av PSD, blir midlet ut. Dette innebærer at PSD kan vise spektralinnholdet selv for temmelig støyfylte signaler. I simulatoren er signalet x som PSD beregnes for, en sum av to sinussignaler, x1 og x2, et random signal r som er uniformt fordelt mellom -R og R, og et biassignal med verdi B:
r-signalet er tenkt å representere målestøy. Hva er PSD-funksjonen for et sinussignal og et konstant signal (som begge inngår i x-signalet i simulatoren)? Det kan vises at et sinussignal med amplitude A og frekvens f1 har PSD-verdi lik A2/4 ved f1 (og samme amplitude ved den speilede frekvensen fs - f1), og PSD-verdi null for andre frekvenser. Dette kan brukes til å beregne både amplitude og frekvens av sinussignalet på basis av observert (beregnet) PSD av signalet (sinussignalet arter seg altså som en "spiker" ved signalfrekvensen f1 i et PSD-plott). Det kan videre vises at et konstant signal med verdi B vil ha PSD-verdi lik B2 ved frekvens 0 og PSD-verdi 0 for ande frekvenser. I simulatoren blir PSD beregnet med LabVIEW-funksjonen Power Spectrum PtByPt (Point-by-point). OppgaverKjør simulatoren. Med mindre annet oppgis, kan randomsignalet r utelates (ved å la signalets maksimale amplitude R være 0) og biasen med verdi B utelates (ved å sette B = 0).
Oppdatert 4.9.04. Utviklet av Finn Haugen. E-postadresse: finn@techteach.no. |